68
O Dewel hi o sorleder
1 I gili o rajeske pral i gipangre. O David kras kai gili.
 
2 O Dewel stell pre,
un tradell kolen krik, kai kamenn les gar;
awa, kolla, kai hi chojedo ap leste,
hunte nashenn lestar.
3 Jaake har i jagakro ducho krik phurdedo well,
jaake phurdell job len krik.
Jaake har i momelia chatchrell tele un buder gar koi hi,
jaake wenn kol tchilatche buder gar diklo glan o Debleste.
4 Hi wawartchandes kolentsa, kai an o tchatchepen tardo hi:
Jon wenn bachtelo,
stenn un sanenn i bachtjatar glan o Debleste.
 
5 Giwenn o Debleske!
Bashrenn un hadenn leskro lab!
Krenn leske i drom,
koleske, kai ulerell ap o bolepen.
‘Baro Dewel’ hi leskro lab.
Awenn bachtelo un giwenn glan leste!
 
6 O Dewel, kai djiwell an peskro railo kheer,
job hi i dad kolenge, kolen kek dad buder hi.
Un job well kol romjenge ap i rig, kolengro rom meras.
7 Kolen, kai kokres hi, anell lo khere,
kolen, kai stilde hi, lell lo win dran o stilepen,
te djal lenge pale mishto.
Hi wawartchandes kolentsa, kai kamenn tchi lestar te djinell:
Kolla hunte atchenn an o mulo them.
 
8 Maro Dewel, har djal tu glan tire menshende,
un anal len ap o drom mashkral o mulo tato them,
9 kote trissas i phub,
un o bolepen das baro brishin glan tute, o Debleste ap i berga Sinai,
awa, glan o Debleste pral o Israel.
 
10 Tu, maro Dewel, dal doha brishin,
un mukal tiro tato themes pale pre te djiwell,
11 te djiwan nai tire menshe kote.
Tu, maro Dewel, hal jaake latcho, te mukal kol tchorwelen kote khere te well.
 
12 O baro Dewel penas i lab;
un bud djuwja nashan un penan ko shukar koowa, hoi djas:
13 “I bare raja nashenn penge,
lengre lurde hi ap o naashepen,
un kowa hoi jon hunte mukan tchiddo, hi budeder har bud.
Un khere denn i djuwja hakenes kolestar.
14 Kamenn tumer win ap o them pash i bakre te atchell?
Kote hi tchomone tchiddo, hoi wi-dikell har i rupene un sonakangre tchirklengre mussjab.”
 
15 An ko tsiro, har o sorelo Dewel i bare rajen dran o them tradas,
peras gib ap i berga Zalmon.
16 Baro hi i berga Bashan.
Lat his bud bergetikre sherja.
17 Tumer berge, tumer bergetikre sherja,
hoske silwerenn tumer ap koi berga,
kolat o Dewel peske win rodas, te djiwell job kote?
Awa, hako tsireske atchell o baro Dewel koi.
 
18 Bud serja wurdja hi o Debles.
Lentsa was lo ap i berga Sinai, un djal dren an peskro kheer.
19 Tu, Dewel, djal pre an o pralstunepen un lal stilde tuha.
Tu lal kutch koowa kol menshendar, kai kaman tchi tutar te djinell.
Tu, baro Dewel, djiweh kote.
 
20 Sharedo well o Dewel, maro rai, hako diwes!
Job hidjrell menge o pharo koowa,
un well menge ap i rig.
21 Men hi i Dewel, kai menge koi hi.
Job hi o baro Dewel, maro rai, kai lell men win dran o merepen.
22 Kolenge, kai les gar kamenna, stakrell lo o shero dren,
hake tchilatchenge, kai mukenn gar pengro tchilatchepen.
 
23 O Dewel, miro rai, penas:
Me anau len pale i bergatar Bashan,
ninna dran o telstunepen o baro panjestar anau len pale pale.
24 Jaake te thoweh tire herja an o rat kolendar, kai kaman tut te marell,
un tire djukle pijenn les.
 
25 Miro Dewel, tu hal miro baro rai.
Halauter dikenn har tu weh an tiri soor,
un dren djah an tiro Debleskro kheer.
26 I gipangre djan glan tute
un i bashepangre pal tute.
Un mashkral dren djan i terne tcha un denn pengre paukec.
27 “Sharenn o Debles kote, kai peskre menshe khetne wenna!
Sharenn o baro Debles, tumer, kai han dran o Israel.”
28 I menshe dran o kheer Benjamin, ko terneder tchawo o Jakobeskre tchawendar, djan glan i wawarende.
Pal lende wenn i pralstune dran o kheer Juda pengre bud menshentsa,
pal lende i pralstune dran o kheer Sebulon un dran o kheer Naftali.
 
29 Bitche tiri soor, maro Dewel,
tiri soor, hoi tu ap mende sikral!
30 Dran tiro Debleskro kheer an o foro Jerusalem,
kai anenn tuke i bare raja kutch koowa,
31 de ko themes Egiptia trad, ko diwjo vieches pash o pani.
Tchinge kol sorelentsa un rajentsa pral bud menshende!
Tchip tut kolenge an o drom, kai pal o rup nashenna.
Trade kol natsjone, kolenge o marepen shukar hi.
 
32 Dran o them Egiptia wenn bitchepangre pash tute,
un kolla dran o them Etiopia hadenn pengre wasta pre pash o Debleste.
 
33 Tumer themma ap kai phub,
giwenn o Debleske,
bashrenn leske, maro rajeske!
34 Job ulerell pral pre ap o bolepen,
hoi hako tsiro koi his.
Shunenn, har soreles job gole dell!
35 Hadenn o Debles! Job hi o bareder.
Leskro railepen hi pral o Israel,
un leskri soor djal bis ap i wolke.
36 Har baro hi o Dewel an peskro Debleskro kheer!
Job hi o Israeleskro Dewel,
un krell peskre menshen soreles,
un dell len soor pral wawar menshende.
Sharedo well o Dewel!