33
O Mose penell o Debleskri bacht win pral o Israel
1 Un glan peskro merepen rakras o Debleskro mursh, o Mose, i Debleskri bacht win pral i Israelitarja, un penas:
2 O baro Dewel was un rakras mentsa pash i berga Sinai.
Job was jaake har o kham pre djal pral i berge Seir.
Mer dikam leskro railepen har hams pash i berga Paran.
Khetne leha wan bud serja bolepangre.
Ap leskri tchatchi rig his i jag.
3 O baro Dewel kamell peskre menshen o djijestar.
Job rikrell peskro wast pral halauterende, kai leske hi.
Jon beshenn pen pash leskre pire,
un shunenn ap leskre laba.
4 O Mose sikras mende o Debleskro drom.
Kal tchatchepaskre laba hi o Israeleskro brawlepen.
5 Un o baro Dewel was o rai pral o Jeshurun,
har i Israelitarja pengre pralstunentsa khetne wan.
 
6 Palle penas o Mose pral o kheer Ruben:
O Ruben te djiwell un merell gar win,
ninna te hi leskre menshe kanna gar bud.
 
7 Pral o kheer Juda penas lo:
Baro Dewel, shun, hoi o Juda tutar mangella!
An les pale pash peskre phralende!
Kre leskre wasta soreles!
Ab ap leskri rig, te kurell lo pes kolentsa, kai tchingrenn leha!
 
8 Un pral o kheer Levi penas lo:
Baro Dewel, de i Levitarjen kol barra, hoi sikrenn, hoi tu kameh, te well kerdo!
Jon rikran ap tute pash i panja Massa un Meriba,
har kamal te djinell: Shunenn le ap tute, ninna te well kowa lenge phares?
9 Jon rikran budeder ap tute
har ap pengre dadende un dajende,
pengre phralende un tchawende.
Un dan jak ap tiro lab,
un rikran pen ap koi sowel, hoi tu lentsa dren djal.
10 Jon sikrenn i Israelitarjen tiro drom,
awa, o Jakobeskre tchawen tiro tchatchepen.
Sungepaskro koowa anenn le glan tute,
un chatchrenn viechen tuke ap tiri chatchepaskria.
11 Baro Dewel, kre len sorelo!
Un dik latches ap kowa, hoi le krenna!
De kolen khetne, kai hadenn pen pral lende,
un djan choljah ap lende pre!
Muk kolen buder gar pre te stell!
 
12 Ap o kheer Benjamin penas lo:
Tu hal kowa, koles o baro Dewel peskro tselo djijeha kamell,
un peskre wasta pral leste rikrell!
O tselo diwes dell lo ap tute jak,
un djiwell mashkral tute.
 
13 Pral o kheer Josef penas lo:
O baro Dewel hi latcho leske,
un dell les doha brishin ap leskro them,
un panja, hoi wenn dran i phub.
14 O kham mukell leske latcho koowa bares te well,
un latcho djob an o tchatcho tchon!
15 Mu wenn i phure bare un tikne berge tchakedo rukentsa,
hoi latche rukengre hidjrenna!
16 Mu well o them pherdo o feteder koowa,
jaake bud, te hi les budeder har doha.
Ko Dewel, kai djiwas an i subjengre burra,
mu tchiwell peskro latchepen ap leste!
O Josef was wi-rodedo mank peskre phralende, te well lo lengro pralstuno.
17 Leskri soor hi jaake baro har i gurumeskri soor.
Kolla, kai lestar wenna hi har shingab i diwje gurmendar.
Kolentsa tradenn le i menshen dran wawar themma bis an i dureder themma ap i phub.
Kowa krenn i menshe, kai wenna o Josefeskre dui tchawendar:
kol 10.000 (deesh-serja) dran o kheer Efrajim,
un kol serja dran o kheer Manasse.
 
18 Ap i khera Sebulon un Naftali penas lo:
Tu, Sebulon, wess brawelo, te ulereh ap o baro pani un pareh tiro koowa!
Un tu, Issachar, wess brawelo an tire plachtene khera.
19 Jon denn wawar menshen gole ap pengri Debleskri berga,
un kote anenn le viechen o Debleske, hoi leske tchatcho hi.
Lengro brawlepen hatsenn le an o baro pani,
un kutch koowa lenn le dran i santa.
 
20 Un pral o kheer Gad penas lo:
Sharedo well o baro Dewel, kai dell o Gades i buchlo them.
O Gad hi tchiddo har i lewo, hoi lurell ap i vieches,
te dandrell lo leske i mussja un o shero tele.
21 Job rodas peske o feteder kotar them win.
Har i pralstune pral Israel khetne wan,
dan le leste ko kotar them, hoi i pralstuneske hi.
Un khetne i pralstunentsa pral Israel kras job o tchatchepen jaake win,
har o baro Dewel kowa kamas,
te djiwenn i Israelitarja pal o baro Debleskre laba.
 
22 Pral o kheer Dan penas lo:
O Dan hi i terno lewo,
kai win stell dran peskro khatepen an Bashan.
 
23 Pral o kheer Naftali penas lo:
Ap o Naftali hi o baro Debleskri bacht tchiddo.
Job das leste bud latcho koowa.
Leskro them djal dur tele o baro panjestarc ap koi rig, kai o kham pralstunes tardo hi.
 
24 Pral o kheer Asser penas lo: Ap o Asser hi bud Debleskri bacht tchiddo.
O baro Dewel mu dell les budeder brawlepen har leskre phralende.
Leskre djeteskre ruka anenn leske jaake bud djet,
te nai thowals lo peskre pire an djet.
25 Job mu djiwell kek darjah pal wudja, hoi hi pandlo sasteha.
Un an peskro tselo djipen mu atchell leske leskri soor!
 
26 Israeld, kek dewel hi har tiro Dewel.
Pherdo railepen hi lo beshdo ap wolke un djal pral o bolepen,
te well lo ap tiri rig.
27 Hako tsiro his lo koi.
Pash leste nai khatreh tut.
Hako tsiro rikrell lo peskre mussja pral tute.
Job tradas kolen glan tute win, kai kuran pen tuha,
un penas tuke: Mare len!
28 Un jaake nai djiwell o Israel kek darjah kote.
Kek kamell tchingepen o Jakobeskre tchawentsa.
An lengro them well djob un mool baro.
Un o bolepen dell doha brishin.
 
29 Bachtelo han tumer, Israelitarja!
Koon hi jaake har tumer?
Tumen kokres las o baro Dewel dran o pandepen win.
Job well ap tumari rig,
un rikrell peskro wast pral tumende.
Job kurell pes tumenge,
un krell, te wenn tumer sorleder har kolla, kolentsa kurenn tumen.
Jon hunte witsrenn pen tele glan tumende,
un tumer djan pral lende wergel.