15
O Debleskro bersh, kai hunte mukess tiro phraleske leskri sijaan
1 Hake efta bersha, hunte mukenn tumer koi sijaan, hoi jekes pash tumende hi. 2 Krenn kowa jaake: Hakeno, kai i wawar Israelitares lowe patsas, mukell leske kanna koi sijaan. Job te mangell gar koi sijaan pale leskro phralestar. Hi i baro Debleskro bersh, kai i tseli sijaan muklo well. 3 Jekestar, kai hi i wi-themari, nai mangenn tumer leskri sijaan pale. Tumaro phraleske hunte mukenn lat.
4-5 Te shunenn tumer ap tumaro baro Debleste un djiwenn pal kol tsele laba, hoi me tumenge kau diwes penau, palle well kek tchorwelo mank tumende. Tumaro baro Dewel tchiwell peskri bacht ap tumende an ko them, hoi job tumen dell. 6 Job rikrell peskro lab, hoi lo tumende das, un dell tumen jaake bud, te nai patsenn tumer lowe i menshenge dran wawar themma. Tumer hunte patsenn tumenge kekestar lowe. Tumer wenn i raja pral i menshende an bud wawar themma. Pral tumende well kek wawar them o rai.
7 Te hi i tchorwelo pash tute, kote an ko foro, kai djiweh an ko them, hoi tumaro baro Dewel tumen das, palle ma kre tiro dji pandles, kre tire wasta pre glan leste! 8 Kre tire wasta leske dur pre! Un pats leske lowe ap kowa, hoi job tuke koi tchiwell, te well les ap halauter pale doha. 9 De tut jak, te well tuke gar an o dji, te dess les tchi doleske, kai ko eftato bersh gar buder dur hi. Ma pen tuke: ‘Palle hunte mukap leske koi tseli sijaan.’ Un jaake dikeh tchilatches ap leste un deh leste tchi. Un job dell gole ap o baro Debleste pral tute. Un ap tute well i doosh! 10 De leste o djijestar! Ma ab bokelo! Palle dell tut tiro baro Dewel bacht an halauter, hoi kreh un tiro wast an taprell.
11 Hako tsiro hi tchorwele an o them. Doleske penau me tumenge: Krenn tumare wasta pre tumare phralenge, kolen gar doha djipaske hi!
Mukenn i pandle budepangren te djal an o eftato bersh!
12 Te bikras pes i wawar Israelitari ap tute, – mursh oder djuwel – palle budrell lo tuke shob bersha, un an o eftato bersh mukess les te djal. 13 Un te mukeh les te djal, palle hunte djal lo gar wastentsa, kai tchi dren hi. 14 Tu dess les tire bakrendar, tiro djobestar un tiri moljatar, halauterestar, hoi tiro baro Dewel tut das. 15 Un tu bistress gar, te hals i budepaskro an o them Egiptia, un tiro baro Dewel las tut kote win. Doleske penau me tuke kowa kau diwes.
16 Job te penell ap tute: “Me kamau gar tutar te djal. Kamau tut un tiri familja o djijestar. Pash tute djal mange mishto.” 17 Palle less i kashteni sub un dess lat an leskro kand ap tiro wudar tchurje. Jaake well lo tiro budepaskro hako tsireske. I budepaskretsah kress kowa ninna jaake.
18 Te hunte mukess i budepaskres te djal, muk kowa tuke gar phares te well an tire jaka. Job budras tuke shob bersha jaake bud har dui budepangre, kolen hako diwes hunte plaissress. Palle dell tut tiro baro Dewel bacht an halauter, hoi tu kreh.
De o Debleske kol viechen, hoi i phureder lengre dajendar hi
19 Tire tsele mursh grumja un bakre, kai i phureder lengre dajendar hi, hunte dess tiro baro Debleste. Kal grumjentsa budress gar ap tiri hachetikri phub, witar gar tchiness kal bakrenge i balla. 20 Glan tiro baro Debleste chas len tu un tiro tselo kheer hako bersh ap koi platsa, hoi o baro Dewel peske win rodell. 21 Te hi tchomone djungelo ap ko viecho, te hi les i bangi heri, te hi lo korelo, oder i wawar doosh hi ap leste, palle chatchress les tu gar tiro baro Debleske. 22 An tiro foro nai chah les. Hi jek, te hal erligo oder pale-tchiddo. Kowa hi jaake, har chals i wesheskri busni oder i tserfo. 23 Kokres lakro rat chas tu gar! Tu tchoress les ap i phub har pani.