5
O Debleskre deesh laba
1 Un o Mose das i tsele menshen Israel khetne gole, un penas ap lende: Shun Israel kowa, hoi o baro Dewel kamell tumendar, leskre tsele tchatchepaskre laba, hoi kau diwes glan tumare kanna penom. Rikrenn len an o shero, un denn jak ap lende, un djiwenn pal lende! 2 Maro baro Dewel djas mentsa i sowel dren pash i berga Horeb. 3 Gar mare phurentsa kokres djas lo koi sowel dren, na-a mentsa lauterentsa, kai kau diwes djiwah un kate ham. 4 Kote ap i berga rakras job dran i jag win, jak an jak tumentsa. 5 Un me homs mashkral tumende un o baro Debleste tardo an ko tsiro, te penap tumenge, hoi lo penas. Tumer daran i jagatar un djan gar ap i berga pre.
Un o baro Dewel penas: 6 Me, o baro Dewel, hom tiro Dewel, koon tut win las dran o them Egiptia, kai tu i pandlo budepaskro hals. 7 Un tut well kek wawar Dewel har man. 8 Un tu kress tuke kek dewel, hoi wi-dikell har tchomone an o bolepen, witar gar har tchomone ap i phub un witar gar har tchomone an i pani tel i phub.
9 Tu witsress tut gar glan i wawar debleste tele, un mangess les gar an. Me, o baro Dewel, hom tiro Dewel, un kamau, te kamess man kokres. Kolen, kai kamenn mandar tchi te djinell un anenn doosh ap pende, dau me i phagi. Me dau ninna i phagi lengre tchawende un kolengre tchawende jaake rah har triin-te-star familje jek pal i wawar djiwenn. 10 Latchepen un kamlepen dau me ap kolende, hoi man o djijestar kamenn un krenn, hoi me penau. Ninna lengre tchawenge, kai pal lende wenna, hom latcho, jaake rah har serja familje jek pal i wawar djiwenn.
11 Ma le miro lab ‘baro Dewel’ tchitcheske an tiro mui! Me, o baro Dewel, hom tiro Dewel un dau i phagi hakenes, koon kowa krella.
12 Rike o Debleskro diwes! Ma bude ap leste. Jaake penas tuke tiro baro Dewel. 13 Shob diwessa dja ap tiri budi un kre tiri tseli budi! 14 O eftato diwes hi mange, tiro baro Debleske. Ap ko diwes kress tu kek budi, witar gar tire tchawe un tcha, witar gar tiro budepaskro un tiri budepaskretsa, witar gar tiri grumni, tiri burika tire wawar vieche, witar gar kol wi-themarja, kai an tiro foro djiwenna. Jaake har tu hunte budress gar, hunte budrenn tire budepangre witar gar. 15 Ma biste, kai hals i budepaskro an o them Egiptia, un me, tiro baro Dewel, las tut win miro sorelo wasteha un pre-hadedi mussjah. Doleske penau me tuke: Rike miro diwes jaake.
16 Dik ap tiro dadeste un ap tiri date, te djal lenge mishto. Jaake djiweh i rah djipen an ko them, hoi tut tiro baro Dewel della.
17 Ma mare kekes!
18 Romeha, ma dja i wawar djuwjah! Romnija, ma dja i wawar mursheha!
19 Ma tchore!
20 Ma an kek chochepen pre ap jekeste! 21 Ma rode gar, har nai less tu kowa tuke, hoi i wawares hi: leskri romni, leskro kheer, leskri phub, leskro budepaskro, budepaskretsa, grumni, burikaa, tchi, hoi i wawares hi.
22 Kal laba rakras o baro Dewel ap tumende halauter, har wan khetne pash i berga. Dran i jag win, dran koi kali pessi wolka win rakras lo bari goljah. Kek wawar lab tchiwas lo pashel. Un job tchinas len ap dui barra un das len mande.
O Mose hi tardo mank o Debleste un i Israelitarjen
23 Un har shunan tumer ko rakepen dran ko kalepen un dikan har i berga chatchas, koi wan tumare pralstune pral i deesh-te-dui bare familjende un tumare phureder pash mande, 24 un penan: “Dik, maro baro Dewel sikras men peskro railepen un barepen. Un mer shunam leskro rakepen dran i jag win. Kau diwes haiwam mer, te rakrell o baro Dewel i menshentsa, un o jon atchenn djides. 25 Un kanna, hoske meras mer? Kai bari jag chal men pre. Te shunah mer o rakepen maro baro Deblestar gomme dureder, palle merah mer. 26 An kek tsiro nai shunas i mensho o rakepen o djido Deblestar dran i jag win, jaake har mer, un atchas djides? 27 Dja tu koi, un shun halauter, hoi maro baro Dewel penell, un pen kowa menge. Halauter, hoi maro baro Dewel tuke penell, kamah te shunell un les krell.”
28 Un o baro Dewel shunas tumare laba, hoi tumer ap mande penan. Un o baro Dewel penas ap mande: “Me shunom, hoi kal menshe tuha rakran. Lauter, hoi jon penan, hi mishto jaake. 29 Har kamoms, te atchans lengre djia hako tsiro jaake, te rikrenn le man glan pengre jaka, un te denn le jak ap mire tsele laba! Palle djals lenge un lengre tchawenge mishto o tselo tsireske. 30 Dja pash lende un pen lenge: Djan an tumare plachtene khera pale! 31 Tu, atch kai pash mande! Un me penau tuke o tselo lab, halauter hoi tumendar kamau, un mire tsele tchatchepaskre laba. Kolla lauter peness lenge, te djiwenn le pal lende an ko them, hoi me dau lende, te lenn le les lenge dren.”
32 Kanna denn jak, te krenn halauter jaake, har tumaro baro Dewel kowa tumenge penas. Rikrenn leskre tsele laba. Tchiwenn kek lendar ap i rig. 33 Djan jaake ap leskro drom, har job tumenge sikras! Palle atchenn djido, un djal tumenge mishto. Un tumer nai djiwenna i rah tsiro an ko them, hoi tumer dren lenn, te well lo tumaro.