25
Wawar tchatchepaskre laba
1 Te well i tchingepen mashkral mursha pre, un jon glan tchatchepangre murshende stakrenn, un o tchatchepen well win kerdo, palle well pral koleste, kai an o tchatchepen his, glan halauterende win rakedo, te hi job an o tchatchepen. Un pral koleste, koles doosh his, well glan halauterende win rakedo, te hi les doosh. 2 Un te his leskri doosh jaake, te hunte lell lo dawa, palle penell o tchatchepaskro mursh, te tchiwell lo pes tele, un mukell les jaake bud dawa te dell glan leskre jaka, kitse dawa hunte lell lo koi doshake. 3 Star-deesh dawa nai mukell lo les te dell, un kek dap budeder. Te mukals lo leske budeder dawa te dell, nai dikans i wawar tele ap leste.
4 Te stakrell tiro gurum o djob win, pandess tu leske gar o mui, te nai chal lo gar!
5 Te djiwenn phrala khetne, un jek lendar merella, un koles his kek mursh tchawe, palle hunte djal leskro phraal pash leskri romjate un romedinerell lat, un kek wawar mursh. 6 Un ko ersto tchawo, koles joi ap i phub anell, kharell har ko phraal, kai meras, jaake te merell koleskro lab gar win an Israel. 7 Te kamell ko phraal koi djuwjat gar te romedinerell, palle djal li pash i phureder murshende an o foro, un penell ap lende: O phraal miro romestar, kai meras, kamell man gar te romedinerell, jaake te merell o lab miro romestar an i Israel gar win. 8 Palle denn i phureder ko forestar les gole un rakrenn leha. Un job te penell pale ‘Me kamau gar te romedinerap lat’, 9 palle stakrell koi djuwel glan leste, un glan i jaka kol phureder murshendar riwell li leske jek kircha win. Un tchungrell leske an o mui, un penell: “Jaake hunte well kerdo ko mursheske, kai kamell gar peskro phraleste i tchawes te dell.” 10 Un leskro kheer kharell an Israel ‘o kheer o pirkeneskro murshestar’.
11 Te tchingrenn pen mursha khetne, un i romni ko jekestar well pashel, te lell li peskro romes dran o wast kolestar, kai les dell. Un joi taprell peskro wasteha mashkral i herja ko wawar murshestar, 12 palle well lake ko wast tele dino. Joi hunte khaitell tumen gar.
Ma choche pash o bikepen un pash o ginepen!
13 Te bikreh tchomone, ma tchip i tikneder bar ap i waga, har te gineh tchomone! Te gineh tchomone, ma tchip i bareder bar ap i waga! 14 Te kameh te dikell, har bud tchomone hi, hunte less gar i tikneder piri pash o bikepen, un i bareder piri pash o ginepen. 15 Le sawe barra un pirja, kolen o tchatcho barepen hi! Palle djiweh i rah tsiro an ko them, hoi tumaro baro Dewel tut dell. 16 O baro Debleske hi menshe, kai chochepen krenn, djungeles.
Denn i Amalekarjen pale, hoi jon ap tumende kran
17 Ma bistrenn, hoi i Amalekarja tumen kran, har hans ap o drom win dran o them Egiptia. 18 Har hans khino ap o drom, djan le ap tumende pre, un dan kolen mulo, kai pale atchan, un kek soor buder an lende his. Kol Amalekarja rikran penge gar o Debles glan i jaka. 19 Ap ko tsiro, kai lan tumer ko them dren, hoi tumaro baro Dewel tumen dell, un tumer buder gar an o kurepen han kolentsa, kai trul tumende djiwenn, palle denn kol tsele Amalekarjen mulo, jaake te atchell tchi lendar pral, hoi sikrell, te his i tsiro, kai djiwan le. Un kowa bistrenn gar!