22
O Jeremia rakrell ap o baro rajeste un leskri familja
1 Kowa penell o baro Dewel: Dja tele an ko kheer ko baro rajestar pral o them Juda, un rake koi kau lab. 2 Un pen: Tu baro rai pral Juda, kai hal ap o Davideskri beshepaskri beshdo, shun, hoi penell o baro Dewel tuke un tire pralstunenge un kol menshenge, kai wenn pash tute an tiro railo kheer!
3 Kowa penell o baro Dewel: Krenn hakeneske, hoi mishto un tchatcho hi! Un lenn kolen, kai wan wi-tchoredo dran kol tchilatchengre wasta win! Un lenn tchi krik kol menshendar, kai hi wi-themarja pash tumende, witar gar kol tchawendar, kolen kek dad buder hi, un kol romjendar, kolengro rom meras. Ma djan sorjah ap jekeste pre! Ma bitchrenn kolen an o merepen, kai kek doosh ap lende lan.
4 Te rikrenn tumen ap kowa, palle djan bare raja dran o Davideskri familja ap graja un wurdja dren an kol bare wudja, an ko railo kheer, jon un lengre pralstune. Un ninna i menshe dran o them nai djan an ko railo kheer dren.
5 Te shunenn tumer gar ap kal laba, well kau kheer paash dino. Kowa dom man sowel pash mande kokres, penell o baro Dewel.
6 Un kowa hi, hoi o baro Dewel penell pral o kheer o baro rajestar pral o them Juda:
Ninna te kamau kau kheer jaake har i wesha an o them Gilead un i berge Libanon,
krau kau foro har i mulo foro, kai kek buder djiwell.
7 Me bitchrau lurden pash tute, kai krenn tiro kheer paash;
hakenes lendar hi peskro tower an o wast
un dell kol wi-rodede pesse kashta an kotja
un witsrell len an i jag.
8 Menshe dran bud themma djan glan o foro dureder un penenn jek ap o wawareste: Hoske kras o baro Dewel sawo koowa ap kau baro foreste? 9 Un palle penenn le lenge: Leskre menshe rikran gar dren, hoi job lentsa win kras, te hi lo lengro Dewel un jon peskre menshe. Un jon mangan wawar deblen an un peran glan lende tele.
I rakepen pral o baro rajeste Joahaz
10 Ma rowenn pral koleste, kai meras, ko baro rai Josia.
Ma denn gole i dukatar leske!
Na-a, rowenn pral leskro tchaweste,
kai was krik anlo, o baro rai Joahaz.
Kowa well buder gar pale,
te dikell lo kau them pale.
11 Har o baro rai Josia meras, was leskro tchawo, o Shalluma, baro rai pral o them Juda. Un job was pandles krik anlo an o them Babilonia. Pral koleste penell o baro Dewel: Job well buder gar pale an Juda. 12 Job merell an i dur them un dikell buder gar peskro them pale.
I rakepen pral o baro rajeste Jojakim
13 Bibacht ap koleste, kai krell peskro kheer chochepah,
un djal gar pal o tchatchepen,
te krell lo peskro kheer bareder un shukeder!
Un mukell peskre budepangre tchitcheske te budrell,
un dell len kek lowe.
14 Bibacht ap koleste, kai penell peske:
‘Kamau man i baro kheer te krell, kai hi bare iseme un bud wochja dren.’
Ap i massurja mukell lo zedertikro kasht te tchiwell un lolo djet te makell.
15 Jojakim, patseh tu, kau zedertikro kasht krell dran tute i baro rai?
Tiro dad, o Josia, chas un pijas ninna latcho koowa!
Un job rikras pes ap o Debleskro tchatchepen,
un kras, hoi mishto un tchatcho his.
Un doleske mukas leske o baro Dewel mishto te djal.
16 Job das o tchorweleste un koleste, kai tele rikedo his, peskro tchatchepen.
Doleske djas leske mishto.
Jaake hunte djiwell o mensho, kai man prindjrell,
penell o baro Dewel.
17 Jojakim, tire jaka un tiro dji dikenn ap tchi wawares,
har te wess brawleder tiro chochepah.
Tu mareh kolen, kai kek tchilatchepen kran,
un rikreh i menshen sorjah un dawentsa tele.
18 Doleske penell o baro Dewel pral o Jojakim, ko baro rajeste pral o them Juda, koleskro dad o Josia his:
Te merell job, rowenn le gar pral leste.
Kek penell: Mo phraal, mo pheen, hoske hunte meras lo?
Witar gar penenn le: Maro rai, i pralstuno, hunte meras!
19 Job well gar paskedo,
job well krik tserdedo har i muli burika,
un win witsedo glan i wudja o forestar Jerusalem.
O Jeremia penell, hoi o foreske Jerusalem djal
20 Tumer menshe dran Jerusalem,
djan pre ap i berga Libanon, un denn gole!
Rowenn ap i berge Bashan!
Un denn soreles gole ap i berge Abarim!
Tumare tsele mala, kai kote djiwan,
wan dino, un hi buder gar koi.
21 Jerusalem, har djas tuke gomme mishto,
dom me tut trad.
Tu penal, me dau gar jak ap kowa, hoi lo rakrell.
Jaake kral hako tsiro.
Ninna har tu gomme terno hals, shunal gar ap mande.
22 Tire pralstune wenn krik anlo,
har te wans le krik phurdedo i sorelo duchestar.
Un tire mala hunte djan pandles an i wawar them.
Jaake well ladj pral tute,
un tu weh sapaske i wawarenge.
Kowa well pral tute tiro tselo tchilatchepaske.
23 Kanna hi tiro baro rai beshdo ap i berga Libanon,
un mukell peske mishto te djal an khera dran zedertikro kasht.
Sik well koi phagi pral leste.
Un palle dell lo gole i dukatar, har i djuwel, kai lell i ternepen.
O baro Dewel dell o baro rajeste Jojakim peskri phagi
24 Me dau man sowel pash miro djipen, penell o baro Dewel: Konja, tu tchawo o Jojakimestar un rai pral o them Juda, me penau tuke: Ninna te wals tu i gustri ap miro gushto, hoi sikrell kai me o baro rai hom, tserdoms me ko gustri tele. 25 Me dau tut an i wasta kolendar, kai kamenn tut te marell, un kolendar tut traash hi, an i wasta o baro rajestar dran Babilonia, o Nebukadnezar, un leskre lurdendar, kol Kaldearja. 26 Un me tradau tut un tiri dat an i wawar them, kai gar khere han. Kote merenna tumer dui. 27 Tu weh gar pale an kau them, ninna te kameh o djijestar pale te well.
28 Jek nai penals: Hoske kreh tu ko mursheha Konja jaake har i khoreha, hoi an kotja dino was, un hoi kek kamell? Hoske well job un leskre tchawe krik tradedo, un sorjah an i wawar them anlo, hoi prindjrenn le gar?
29 Tumer menshe an kau them, shunenn! Shunenn mishto! Shunenn o baro Debleskro rakepen:
30 Kowa penell o baro Dewel: An ko liil, kai o bare rajengre laba dren tchinlo wenna, tchinenn kau mursheskro lab jaake, har te wals job kek tchawentsa, un koleske tchi mishto djas an peskro tselo djipen. Kek leskre tchawendar well baro rai pral o them Juda un beshdo ap o Davideskri beshepaskri.