22
1 Un o David penas: “Kate te well o kheer o baro Debleske tardo. Kate krah leske i chatchepaskri, kai i Israelitarja nai chatchrenn viechen leske.”
O David mukell bud koowa khetne te anell o Debleskro khereske
2 Un o David mukas i wi-themarjen khetne te well, kai djiwenn an o them Israel. Un job das len koi budi, te denn le barra o khereske o baro Deblestar. 3 Un o David mukas bud saster te anell, te wenn lestar nagle i wudjenge un sasterno pandepen kerdo, ninna bud lolo saster, jaake bud, te nashte kek penas, har bud ko lolo saster hi. 4 I menshe dran Sidon un Tirus anan o Davideske bud zedertikro kasht. Jaake his les jaake bud zedertikro kasht, kai kek nai penas har bud. 5 O David penas peske: Miro tchawo, o Salomo, hi terno un djinell gomme gar, har te krell i kheer; ko kheer o baro Debleske hunte well jaake baro un railo, te nai well lo prindjedo un sharedo an i tsele themma. Doleske kamau me leske doha koowa koi te tchiwell. Un jaake las o David bud koowa khetne glan leskro merepen.
O David penell o Salomo, hoi te krell lo
6 Un job kharas peskro tchawes, o Salomo, pash peste, un penas leske, te krell lo i kheer o baro Debleske, kai o Israeleskro Dewel hi. 7 Un o David penas ap o Salomo: “Miro tchawo, an miro dji his, te krap i kheer o baro Debleske, kai miro Dewel hi.
8 Koi penas o baro Dewel mange: ‘Tu maral bud menshen, un tut his baro kurepen. Dikom ko rat, hoi ap i phub nashas. Doleske kress tu mange kek kheer. 9 Dik, i tchawo well tuke boldo, job well i mursh, kai djinell kek kurepen. Me krau te kurell pes kek leha kolendar halauterendar, kai trul tumende djiwenn. Jaake rah har job djiwell, nai djiwenn i Israelitarja kek kurepah un marepah. Doleske de les o lab Salomo. 10 Kowa te krell mange i kheer. Un job mu well miro tchawo, un me kamau leskro dad te well. Un me krau, te well hako tsiro jek leskre tchawendar o rai pral Israel.’
11 Kanna, miro tchawo, mu well o baro Dewel ap tiri rig, te nai kreh tiro baro Debleske i kheer, jaake har job tutar penas. 12 Mu dell lo tut goswepen, te djiness, hoi te kress. Job krell tut rai pral Israel, te djas ap leskro drom. 13 Te rikreh tut ap kol laba, hoi o baro Dewel o Moseske penas, te djiwell o Israel koi pal, un kreh pal o Debleskro tchatchepen, palle djal tuke tiri budi mishto. Ab sorelo! Un ma traash! Ma dare tchi! Un ma traash kekestar!
14 Un kanna dik, me marom man tele te anom bud koowa khetne o khereske o baro Deblestar: sheel serja (100.000) zentnarja sonakai un i sero serja (1.000.000) zentnarja rup; koi pashel lolo saster un wawar saster jaake bud, kai nai penau gar har bud kowa hi. Ninna mukom kasht un barra te anell. Un tu nai tchiweh gomme budeder pashel. 15-16 Un bud budepangre hi koi: sawe, kai denn barra, sawe kai budrenn kashteha, ninna bud mursha, kai haiwenn mishto tchomone te krell dran o sonakai, rup, lolo saster, un wawar saster. Ste pre, un kre tut ap i budi! Un o baro Dewel te well tuha!”
17 Un o David penas ap i tsele pralstunende pral Israel, te wenn le leskro tchaweske Salomo ap i rig tardo. 18 Job penas: “Tumaro baro Dewel hi pash tumende! Job kras, te han an kek kurepen kol thementsa trul tumende. Job das len an miro wast, un o baro Dewel un leskre menshe hi o rai pral lende. 19 Kanna denn tumaro djipen un tumaro dji o baro Debleste, kai tumaro Dewel hi! Un stenn pre un krenn leske i kheer, kai leske kokres hi. Kote te well o mochton o baro Debleskre deesh labentsa dren tchiddo, ninna ko wawar Debleskro koowa. Kau kheer krenn tumer, te well o baro Dewel sharedo.”